::hovedsiden ::observasjoner ::galleri ::nyheter ::sjeldenhetskomiteén
::lokaliteter ::mailingliste ::linker ::kontakt

Tveitevatnet i Bergen kommune

av Alf Tore Mjøs

Tveitevatnet, mars 2002. Foto © Frode Falkenberg Tveitevannet ligger i søndre bydel på Slettebakken, og er del av Fjøsangervassdraget som omfatter Tveitevannet, Storetveitvannet, Solheimsvannet og Kristianborgvannet. Vassdraget rant tidligere ut i Nordåsvannet, men i dag er alle utløpsbekkene ledet i rør til Knappen kloakkrenseanlegg lenger vest i kommunen. Bunnsedimentene i Tveitevannet er sterkt forurenset av tungmetaller, bl.a. fordi en innløpsbekk midt på østsiden av vannet renner gjennom den gamle søppelfyllingen under fotballbanene på Slettebakken. Tungmetallene virker imidlertid å sedimentere ned uten å spre seg nevneverdig i næringskjeden, det er f.eks. ikke farlig å spise ørret fra Tveitevannet (det finnes stor ørret der siden BJFF har satt ut fisk fra Osvassdraget).

Tveitevannet er en typisk drabantbyinnsjø, der opptil 300 stokkender og inntil 3-400 fiskemåker og mindre antall hettemåker og gråmåker har tilhold i vinterhalvåret. Som hekkeplass har lokaliteten begrenset verdi, med 5-6 kull stokkender og ellers lite. Sivsanger er registrert syngende i et lite sivområde ved en innløpsbekk helt sør i vannet, har kan man sommerstid enkelte ganger også finne svaler og tårnseilere på næringssøk. Denne bekken og utløpet av den er også en bra plass å finne vannrikse og enkeltbekkasin om vinteren.

Tidligere (særlig 80-tallet) har opptil 550 toppender hatt tilhold i Tveitevannet om seinhøsten og vinteren. Innimellom disse er det også registrert taffelender, bergender, kvinender og i 1985 en hybrid mellom taffeland og toppand. Toppand har de siste årene kun vært til stede i mindre mengder. Sivhøne og sothøne er uregelmessige gjester som overvintrer enkelte år. Brunnakke er fast vintergjest med inntil 10-15 individer.

Måkene er kanskje det mest spennende for fugleinteresserte, opp gjennom årene har ikke mindre enn 4 forskjellige ringnebbmåker og fylkets første svartehavsmåke blitt avslørt blant sine mer vanlige slektninger. Lokaliteten har også være mye brukt for fangst og ringmerking av overvintrende ender og måker, noe som har avslørt at stokkendene dels er lokale, dels kommer svært langt borte fra, bl.a. Sverige og Finland. Storparten av fiskemåkene som overvintrer her kommer fra nordlige deler av Norden samt Russland. Mer eksotiske innslag i ringmerkingsprotokollen herfra har vært diverse brunnakker, 2 sivhøner og en vannrikse.

Fuglefaunaen ellers er representativ for villaområder i søndre bydel, av halvsjeldenheter som er observert kan nevnes dvergdykker, lappspove, svartryggerle og hagesanger. Rett som det er svinger hønsehauken innom vinterstid. Ved et besøk for fuglekikking bør man ha fokus på måker og andefugl særlig i nordenden av vannet ved Shellstasjonen, og gjerne også se over utløpet ev den lille bekken helt i sør med tilhørende sivområde. Når man befinner seg i sørenden av Tveitevannet er man samtidig kun ca. 100 meter fra Storetveitvannet (retning mot Løvstakken), et mye mindre vann med snellevegetasjon og høye grasarter langs hele vannet. Her er det trolig flere vannrikser i vinterhalvåret så lenge vannet er åpent (3 ind. ble påvist ved stortellingen i 2000), godbiter som dvergdykker, skjeand og knekkand er også observert her, og i motsetning til ved Tveitevannet er det ofte gråhegre å treffe ved Storetveitvannet.

  • Kart

    Først publisert 15.03.2002 og sist oppdatert 12.01.2007


  • www.fuglar.no © Norsk Ornitologisk Forening avd. Hordaland