::hovedsiden ::observasjoner ::galleri ::nyheter ::sjeldenhetskomiteén
::lokaliteter ::mailingliste ::linker ::kontakt

Turøy i Fjell kommune

av Alf Tore Mjøs

Måsavatnet på Turøy.
Foto © Frode Falkenberg. Turøy ligger på den ytre kyststripen like SV for Toftøy i Øygarden, grensen mellom Øygarden og Fjell går gjennom sundet som skiller Turøy fra Toftøy. Sving til venstre like etter broen mellom Misje og Toftøy, følg skilt "Turøy 3".

Lokaliteten er nokså "ny" i ornitologisk sammenheng, og ble oppdaget i forbindelse med at vi var på utkikk etter en potensiell plass å ringmerke trekkfugler om høsten. Korte besøk i 1992 og igjen tidlig på høsten 1993 avslørte en spennende topografi og særdeles frodig vegetasjon. Etter en halv prøvesesong i 1993 startet vi opp for fullt i 1995 og på det meste har det vært brukt over 30 enkeltnett satt i systemer eller heisenett på ca. 14 nettplasser.

Turøy er som store deler av Sotra og Øygarden preget av dype forkastninger med knauser og lynghei på toppene og mer frodig vegetasjon i kløftene. Store deler av østsiden av øya er preget av sterkt gjengroende tidligere beitemark, det er ca. 30 år siden saueholdet her ble avsluttet og mye rogn, osp og noe vierkratt er kommet opp i ettertid. En relativt stor og fuktig eng med mye mjødurt og store grasarter ligger sentralt midt på øya, et annet sentralt landskapselement er Måsavatnet som er en meget næringsrik og gjengroende ferskvannslokalitet med kantvegetasjon av kraftige vierbusker, sneller og annen vannvegetasjon. Dessverre mangler det takrør. Åkerland og slåttemark mangler helt på øya, og artsgrupper som lerker, piplerker og buskspurver er derfor dårlig representert.

Sporadisk fangst av havsvale på vestsiden gir resultater, men ikke i samme grad som på Skogsøy siden Turøy ligger betraktelig lengre inne.

Gjerdesmett, trostefugler og sangere har dominert i fangststatistikkene, selv om en god del heipiplerke og gråsisik til tider har dradd opp fangsttallene. Særlig heipiplerke har omtrent utelukkende blitt fanget vha. lyd. For en oversikt over virksomheten på Turøy i perioden 1995-2000, se websiden til Turøy fuglestasjon. Stasjonen er pr. 2001/2002 nedlagt grunnet mannskapsmangel og det er uvisst om virksomheten vil bli tatt opp igjen. Potensialet er det i hvert fall ikke noen tvil om, selv om fangsttallene ikke er veldig store så er kvaliteten upåklagelig. I løpet av 6 år med rutinemessig ringmerking havnet bl.a. følgende godbiter i nettene: stormsvale, vannrikse (7), kvartbekkasin (2), hornugle (3), perleugle (7), gråspett (10), lappiplerke, sibirpiplerke (2), sørnattergal, gresshoppesanger (2), myrsanger, hauksanger (8), østsanger, gulbrynsanger (11), blekbrynsanger, fuglekongesanger (5), brunsanger (3), dvergfluesnapper, varsler, polarsisik (18), gråsisik av u.a. rostrata, rosenfink (7), hortulan, sibirspurv og dvergspurv!! I tillegg er det gjort en rekke observasjoner av sjeldenheter, bl.a. ytterligere en sibirspurv, rosenstær, fuglekongesanger, tartarpiplerker, svartrødstjerter, flere hortulaner og gulbrynsangere m.m.


Lappiplerke på Turøy, Fjell 21. september 1996
Lappiplerke Anthus cervinus
Turøy, Fjell
21. september 1996
Foto: Frode Falkenberg
Sibirspurv fanget for ringmerking ved Turøy fuglestasjon. Funnet er det andre i rekken i Hordaland, og det seineste noensinne i Norge fram til denne datoen.
Sibirspurv Emberiza aureola
Turøy, Fjell
5. oktober 1997
Foto: Terje Lislevand

Skal man besøke øya for fuglekikking, så bør man ta seg god tid. Begynn gjerne ved rundkjøringen/busstoppet og ta veien som går ned mot høyre. Etter ca. 300 meter kommer man da til det laveste punktet på veien, hvor et gammelt hvitt hus ligger omkranset av gamle frukttrær og den ovenfor nevnte mjødurtenga. Bruk mye tid her, det skjuler seg nesten alltid noen sangere, rødstjert eller fluesnappere i dette området. Gå så denne veien helt til enden, følg asfaltert vei gjennom en bratt veiskjæring og til høyre til man kommer ned på øyas sørvestre del og treffer på et par hus. Gå samme vei tilbake, bruk mye tid ved det hvite huste igjen, og gå så østover gjennom de relativt trange skarene bort mot Måsavatnet. Når man treffer på vierbuskene ved Måsavatnet dreier man mot høyre opp en liten dal med et svært bjørnebærkratt i nedre deler, knappe 100 meter lenger oppe går en sti på tvers av dalen og opp mot noen hytter og et gammelt skolehus. Følg denne, og du komme ned i bebyggelsen på østsiden av øya. Gå på veien sørover og man kommer nokså snart til Måsavatnet igjen, der det er helt glimrende og stå på veien og spane gjennom vierkrattet langs den gjengrodde nordsiden av Måsavatnet. Bruk mye tid her, gå siden veien til endes før du snur og går tilbake mot rundkjøringen. Det kan være lurt å ta en liten avstikker ned i bebyggelsen helt på nordsiden.

  • Kart

    Først publisert 15.03.2002 og sist oppdatert 12.01.2007


  • www.fuglar.no © Norsk Ornitologisk Forening avd. Hordaland