::hovedsiden ::observasjoner ::galleri ::nyheter ::sjeldenhetskomiteén
::lokaliteter ::mailingliste ::linker ::kontakt

Skogsøy i Øygarden kommune

Siste nytt fra Skogsøy

Skogsøy utmerker seg ikke lokalitetsmessig i forhold til resten av Øygarden, og er dominert av steinete terreng med mange forkastninger og fattige småmyrer, og stort sett dekket av lynghei. Innimellom finnes en del større og mindre plantinger med sitkagran og buskfuru/bergfuru. Lokale hekkefugler inkluderer arter som heipiplerke, skjærpiplerke, linerle, jernspurv, gjerdesmett, rødstrupe, svarttrost, rødvingetrost, løvsanger, tornsanger, ravn, brunsisik og tornirisk, mao. en typisk kystfauna uten de veldig spennende innslagene. Vinterstid kan gruntvannsområdet Pollene på sørsiden være tilholdssted for en del sangsvaner og ender.

Det er imidlertid de direktetrekkende sjøfuglene som gjør plassen interessant for fuglekikkere. De første sonderingene her ute fant sted rundt 1979-80, og avslørte at arter som havsule og krykkje (den gang nærmest ukjent for bergenske fugleinteresserte) var vanlig forekommende, en sjokkartet oppdagelse. Høsten 1981 og våren 1982 ble det foretatt systematiske trekktellinger, og lokalitetens potensiale ble til fulle oppdaget. Den første "kanondagen" inntraff 1.mai 1982, da over 500 tyvjo, 10 storjo, 2 havlire, 2300 havhest og mengder av krykkjer og havsuler dro nordover i vestlig kuling forbi to sjokkerte sjøfuglentusiaster, og etter den gang har Skogsøy vært en klar favoritt for i hvert fall noen av de fugleinteresserte i Bergen.

Våren begynner allerede i månedsskiftet januar-februar med nordgående trekk av stormåker, også februar kan by på bevegelser av bl.a. alkefugler. I mars begynner det for alvor å ta av, på gode dager har rundt 3000 tjeld trukket nord sammen med mindre mengder av storspover og storskarv. Første halvdel av april er ofte dominert av fiskemåker, med maks 5000 på 3 timer som den høyeste trekkintensiteten registrert hittil. Fra rundt 20 april kommer vi inn i den mest spennende perioden da lommer og hvitkinngjess begynner å trekke, makstall for smålom på en dag er 667 og tilsvarende for hvitkinngås 4300. Ikke mindre enn 22 adulte gulnebblom er observert på en dag i begynnelsen av mai, og dager med tosifret antall av denne arten er regulært forekommende. Moderat vind fra nordlig sektor virker å være bra for lomtrekk, under slike forhold kan også opptil 1000 lunde trekke nord på en god dag. Småspove er observert med opptil 218 ind. nordtrekkende rundt 9.mai. Joer er også et vårfenomen mer enn et høstfenomen, skal man oppleve store tall er vestavind nærmest en nødvendighet (selv om noen titalls tyvjo er observert også i nordavind). Ved ett tilfelle ble alle fire artene logget i løpet av 20 minutter! Opptil 80 polarjo er observert på en dag i slutten av mai. Mai-juni er også bra for havlire, igjen bør man dra ut i vestavind (frisk bris-liten kuling er passe). Dagssummer på 10-20 havlire er logget flere ganger i mai-juni. Av mer uvanlige vårarter kan nevnes sivhauk, knekkand, snadderand, brilleand, avosett og svartterne.

Høsten er mer uforutsigbar, men treffer man en god dag kan man oppleve godt trekk av omtrent samtlige fuglegrupper med unntak av rovfugl. En god trekkdag i august-september kan. f.eks. gi et godt utvalg av vadere og ender, kraftig trekk av storskarv og gjess mm. I oktober er det større dominans av lom, havsuler, dykkender og alkefugler. Kraftig vestavind kan gi arter som grålire og havlire, mens storjo er den eneste av joene som er påvist i tosifrede antall på høsten. Noen makstall for å illustrere potensialet: havsule 700, grålire 79, storskarv 3000, grågås 3100, svartand 600, tundralo 260, myrsnipe 700, alkekonge 2000. Av mer uvanlige høstarter er det observert bl.a. sabinemåke, dvergmåke, temmincksnipe, svømmesnipe, splitterne, hornugle, vintererle. Lokaliteten fungerer også meget bra som ringmerkingsplass for havsvale, med opptil 55 fugler fanget på en god natt. Stormsvale slenger i nettene med ujevne mellomrom, bl.a. 2 stk i august 2001. Ca 1000 havsvaler er hittil påsatt ring på Skogsøy.

Vær oppmerksom på at stien utover er stedvis nokså vanskelig fremkommelig. Gummistøvler og rikelig med varme klær og noe varmt å drikke er også standardustyr, for best mulig utbytte av trekkfuglstudiene må det også medbringes et teleskop.

Først publisert 15.03.2002 og sist oppdatert 26.08.2008


www.fuglar.no © Norsk Ornitologisk Forening avd. Hordaland