::hovedsiden ::observasjoner ::galleri ::nyheter ::sjeldenhetskomiteén
::lokaliteter ::mailingliste ::linker ::kontakt

Herdla i Askøy kommune

Siste nytt fra Herdla | Fuglebilder fra Herdla | Værvarsel

Herdla er ei omlag 2 kvadratkilometer stor øy som ligger lengst nord i Askøy kommune. Det meste av øya er oppdyrka eller nyttes til beitemark. En liten del av øya er beplanta. Det finnes også noen knauser og myrer samt et lite vann (brakkvann). Øya er låg, høyeste punktet er omlag 40 m o h. I vest er det et miltitært område.


Prestvika på nordsiden av Herdla. Foto: Frode Falkenberg | www.cyberbirding.no

Deler av den dyrka marka brukes i dag til golfspill. Store deler av den lågeste delen av øya (Herdlevalen) er naturreservat. Dette omfatter også gruntvannsområdet utenfor i nord. I sør og øst finnes også gruntvannsområder og en del mindre øyer og holmer. Under 2. verdenskrig var øya okkupert av tyskerne, og det finnes ennå mange bygningsrester m. m. etter disse. Når man går på Herdlevalen, følger man traktorveiene eller de oppmerka stiene. I en hangarruin ved Prestevika vest på Herdlevalen er det tillaga en observasjonsplass, og lenger nord, på Urdneset, er en bunkers gjort om til en observasjons-hytte. Det finnes et lite, men interessant museum på Herdla, med blant anna en liten fuglesamling, og med informasjon om øyas geologi, historie m.m.

Herdla er ulik de andre øyene i Hordaland. Mye av jorda er morenejord, og på øya finner vi Hordalands største gårdsbruk. Gårdbrukeren har spesialisert seg på slaktekyr, og disse går og beiter blant anna på Herdlevalen. Kuskitten tiltrekker seg mange insekter, og dette gjør at det finnes mange insektetende fugler på øya, ikke minst i trekktidene. Det finnes både sandstrender og småsteinstrender, og disse er gode rasteplasser for trekkende vadefugler. På de grunne områdene utenfor overvintrer mange ender og andre sjøfugler. Herdla er derfor en lokalitet hvor det både finnes mange arter og mange individer, og hvor det kan sees sjeldne arter.

Ornitologisk aktivitet
Den ornitologiske aktiviteten på Herdla begynte i midten av 1960-åra, da noen medlemmer av Bergen lokallag reiste ut et par ganger om året. Så kom det bru fra Herdla til Askøy, og dermed har aktiviteten blant ornitologene økt. Særlig økte aktiviteten etter at Askøy fikk bru til Bergen. Etter tusenårsskiftet besøker lokale fuglekikkere øya over 100 dager i året og noterer ned hva som finnes av fugl. Lokaliteten er dermed en av de best dokumenterte i Hordaland. Antall observerte arter er 233 per 1. juli 2006.

Årstider
Om vinteren er det særlig overvintrende sjøfugl som får oppmerksomhet. Mest tallrike er ærfuglene, som sees i hundrevis. 2300 er rekorden. Også sjøorre og havelle overvintrer i store flokker, gjerne over 50 av hver art. Svartand, kvinand og siland finnes i mindre mengder. Storskarven er en vanlig overvintrer, og noen få gråstrupedykkere kan sees på Herdleflaket. Alle lommeartene har blitt sett om vinteren, men disse er ikke årvisse. En gang i blant sees det havørn. I enkelte milde vintre overvintrer noen vadere, særlig vipe, enkeltbekkasin og rødstilk. Det samme gjelder sanglerke og skjærpiplerke. Mange andre spurvefugler er vanlige om vinteren. Det er også fiskemåke og de to store måkeartene. Polarmåke har overvintra flere år.

I slutten av februar og i begynnelsen av mars kommer de første trekkgjestene. Det gjelder blant andre gravand, tjeld, sandlo, vipe, sanglerke og stær. En måned seinere kommer vanligvis heilo og storspove, mens de fleste, som strandsnipe, terne-artene, låvesvale og løvsanger kommer i månedskiftet april-mai. Over 40 arter hekker på Herdla, muligens 50. Gravand er nok den mest sjeldne hekkearten, det er bare noen få andre steder i Hordaland den hekker. Sandlo er heller ingen vanlig hekkefugl på Hordalands-kysten, på Herdla hekker årlig ett eller noen få par.

Den tidligste delen av sommeren er den minst interessante tida for fuglekikkerne. Men allerede i slutten av juni er høsttrekket i gang. Antallet trekkfugler og trekkfuglarter øker utover i juli og august, da ganske mange vadere observeres. På beitemarkene sees da store flokker med heilo og brushøns, og i fjæra er det ofte diverse småvadere.


Herdla er framfor alt en unik plass for å finne ansamlinger av vadefugler i Hordaland. August og september er de beste månedene. Flokken på bildet var på Herdla 6. september 2005. Foto: Frode Falkenberg | www.cyberbirding.no

Høsten er vanligvis den mest spennende tida. Enkelte år er det et bra høsttrekk, og i oktober kommer arter som overvintrer her. Ulike gåsearter sees årlig, og noen gjess overvintrer hvis det ikke blir for kaldt eller for mye snø. Noen år kommer det invasjoner av østlige arter som flaggspett, og enkelte år ser vi store finkeflokker.

Sjeldenheter
En del av de observerte artene på Herdla er såkalte NSKF-arter/raser. Disse er silkehegre, rustand, brilleand, aftenfalk, beringlo ub., bekkasinsnipe ub., dverglerke, markpiplerke, østlig gulerle, sitronerle, rosenstær og sibirspurv. Fra LRSK-lista finner vi toppdykker, havsvale, sædgås, stripegås, praktærfugl, knekkand, sivhauk, myrhauk, musvåk, fasan, vaktel, avosett, fjellmyrløper, svarthalespove, polarjo, dvergmåke, grønlandsmåke, splitterne, skogdue, turteldue, nattravn, trelerke, tartarpiplerke, sørlig gulerle, svartrødstjert, gulbrynsanger, skjeggmeis, svartkråke, polarsisik, båndkorsnebb og dvergspurv.


En av de sjeldneste fugleartene som har besøkt Herdla var denne gjesten fra Nord-Amerika, ei gulbeinsnipe Tringa flavipes 18. mai 2004. Foto: Frode Falkenberg | www.cyberbirding.no

Tilgjengelighet og overnatting
Som nevnt er det veiforbindelse til Herdla, og med unntak av enkelte fine sommerdager er det god parkeringsplass. Det er relativt god bussforbindelse med Bergen, unntatt søn- og helligdager. På minst to steder er det overnattingsmuligheter, men overnatting bør bestilles på forhånd. Om sommeren er det muligheter til å kjøpe kaffe og vafler på Herdla Museum. Besøkende bør ta hensyn til jordbruket, man må ikke gå på dyrka mark og ikke forstyrre dyr på beite. Og for all del, gå ikke på de områda hvor det er ferdselforbud.


www.fuglar.no © Norsk Ornitologisk Forening avd. Hordaland