::hovedsiden ::observasjoner ::galleri ::nyheter ::sjeldenhetskomiteén
::lokaliteter ::mailingliste ::linker ::kontakt

Fleslandsområdet i Bergen kommune

  • Trekkfuglenes ankomst på Flesland
  • Flesland Flyplass

    Her ser vi nordre del av rullebanen på Flesland flyplass med Raunefjorden i bakgrunnen. Foto © Terje Hansen
    Flesland Flyplass åpnet midt på 50 tallet etter et par års anleggsdrift. På forhånd var flere alternative steder diskutert, blant annet Herdla. Området som flyplassen ble bygget på var relativt flatt. Store myrer og glisne furukoller. Rullebanen er hele 3,5 km. lang. På begge sider av den er det planert ut og anlagt store marker. De lokale bøndene i området slår disse markene hver sommer slik at det ikke gror igjen. Sanglerkene og vipene liker seg godt her. Det er helst kantvegetasjonen med busker og kratt som er den beste fuglelokaliteten. Spesielt i nordenden av flyplassen er det mye av denne biotopen. Her hekker det arter som tornsanger, buskskvett og tornirisk. I trekktidene kan man se en rekke arter her. Av sjeldenheter er det observert åkerrikse, vaktel, vandrefalk, varsler, vannrikse, kvartbekkasin og jordugle i dette området.

    Skjenavann og Langevann
    Disse vannene ligger øst for og parallelt med rullebanen. Før flyplassen ble bygd, hang disse vannene sammen med en smal kanal. I dag ligger det hangarer her. Det største inngrepet i Skjenavannet skjedde på 1970 tallet. Da ble hele den vestre delen av vannet fylt ut for å gjøre plass til hangarer og lignende. I areal nær halve vannet. Dette var dessverre det mest fuglerike området. På en NOF tur til lokaliteten i Juni -75 sang det hele fem myrrikser samtidig! To vannrikser ble også hørt 10/6 . Ellers har det hekket både sivhøne og sothøne her ved flere anledninger. Hele det området som ble fylt igjen var delvis gjengrodd av forskjellige vannplanter og dermed ypperlig biotop for diverse vannfugl. Når det gjelder Langevann så er det nesten urørt av utbyggingen. I sør er det veldig næringsrikt, slik som Skjenavann, mens det i nord er næringsfattig og følgelig mindre fuglerikt. Andre arter som er observert i disse vannene er rørdrum, knekkand, skjeand og taffeland.

    Lønningen og Espeland
    I dette området er det først og fremst skjærgården som har mest betydning for fuglelivet. Med utallige skjær, holmer og sund er det en viktig hekkeplass for måker og terner om sommeren og overvintringsplass for ender og lignende om vinteren. Også store flokker med gråhegre kan man treffe på vinterstid. I Lønningen finner vi også den eneste vaderlokaliteten . En del mudderflater blir avdekket ved fjære sjø. Området har også en del blandingsskog og løvskog. Bl.a. eik og hassel er bra representert. Lønnetjernet finner vi også her. Et lite myr-tjern som hadde besøk av en isfugl 20/9-93. Også en rosenstær besøkte Lønningen 15/6-73.

    Kviturspollen og Ådlandsbroen
    Dette er en grunn poll som helst har betydning som overvintringsplass. Spesielt i kalde perioder når vannene fryser til. Da kan man finne arter som laksand, lappfiskand og bergand her. Det er imidlertid alle dvergdykkerobservasjonene som har gjort området mest kjent. I perioden 1983 til 1990 var den en årlig gjest med hele 7 ind. 13/2-83.

    Fleslandsskjæret
    Fleslandsskjæret er som navnet sier et skjær eller holme utenfor Flesland. Her hekker det til dels store mengder med makrellterner. Også tjeld og flere måkearter hekker fast her. Til og med rødstilk har hekket en gang. Også vinterstid kan man finne en del fugl her.

    Storrinden
    Storrinden ligger øst for Langevann og er med sine 154 m.o.h. det høyeste punktet i området. Her er det furuskogen som rår. Hele området fra Langevann, over Storrinden og helt ned til Kokstad er dekket med furu.

    Skrevet av Terje Hansen 10.03.2005 (oppdatert 12.01.2007)


    www.fuglar.no © Norsk Ornitologisk Forening avd. Hordaland